Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ren luft blir et sentralt tema også på min nye blogg

Siden 12. april 2007 har jeg blogget jevnlig her på VGBlogg, og jeg har trivdes godt her – med mange diskusjoner og mye moro – men alt tar slutt en gang. Nå ønsker jeg gamle og nye debattanter velkommen over til min nye blogg hos Bergensavisen. Håper å se dere der!

Samme dag som jeg åpnet bloggen startet jeg å blogge om reklamepress mot barn. Siden har det fortsatt, og dette innlegget blir innlegg nummer 818 – med 4959 kommentarer. Jeg vil gjerne få anledning til å takke alle som har lagt inn kommentarer og diskutert på bloggen min – uten dere hadde det vært en ganske kjedelig blogg!

Nå går det mot lokalvalg, og jeg er valgt som 1. kandidat på Miljøpartiet De Grønnes liste til bystyret i Bergen. Første helgen i april går jeg av som nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne etter tre år i vervet. Dermed blir det nok noe mer lokalt fokus på min nye blogg, men jeg vil selvsagt ikke glemme rikspolitikk og global solidaritet: Tenk globalt – handle lokalt, er et flott motto. Følg med på nye Grønn i Bergen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En trolleybuss i Bergen. Foto: Alasdair McLellan

En fire år gammel dieselbuss slipper ut NOx tilsvarende 125 bensinbiler, og alle som har gått bak en buss på tomgang vet at det ikke lukter spesielt godt. Det er likevel ikke noe argument for å droppe bussatsing, men derimot et godt argument for satsing på fornybare busser.

I disse dager har København kommune gått til innkjøp av to tolv meter lange el-busser med 250 kilometers rekkevidde, som blir de første i ordinær trafikk i Europa. I Fredrikstad kjører biogassbusser på veiene, og i Bergen kunne vi utnyttet oppsamlet våtorganisk avfall og slam til å drive bussene når kommunen får bygget det etterlengtede biogassanlegget. I Bergen har vi allerede fornybare busser med trolleybussen, så det finnes nok av gode alternativer til dieselbusser.

Miljøpartiet De Grønne i Bergen går til valg med ren luft som fanesak, og da er et forbedret kollektivtilbud helt nødvendig, samtidig som vi vil ha et luftvennlig kollektivtilbud. Det betyr flere trolleylinjer, etablering av biogassanlegg og biobusser, og at Sentrumsbussen (gratisbussen) kommer tilbake i form av el-busser. Samtidig kommer videre utbygging av Bybanen, som er et kollektivtilbud helt uten negativ effekt på luftkvaliteten, tilrettelegging for syklister og restriksjoner på privatbilsimen.

Forskningsleder Vibeke Nenseth ved Transportøkonomisk institutt påpeker overfor BA at det mest effektive for å få ned utslippene er å redusere bilavhengigheten. Det er også Miljøpartiet De Grønnes linje, samtidig som vi vil ha busser på ren energi for ren luft.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

"Sikker er bare risikoen", sier Die Grünen om atomkraft

I 1974 hindret lokalbefolkningen bygging av atomkraftverk i Lindås, for fem år siden prøvde Bergen energi å få tillatelse til å bygge atomkraftverk, og i fjor foreslo professor Jon Samseth atomkraftverk i Bergensområdet. Når vi leser om katastrofen i Japan, kan vi prise oss lykkelige for at planene aldri har blitt realisert. Bergen er tryggest på fornybar energi.

– Jeg tror at det som skjer i Japan, viser hele verden tydelig at den illusjon som atomverkprodusenter og multinasjonale selskaper har villet selge oss, den har nå sprukket, sier Eva Joly som sitter i EU-parlamentet for De Grønne, mens Tyskland stenger atomkraftverk bygget før 1980.

Å bygge atomkraftverk er ikke bare en ekstremt dyr investering som skaper radioaktivt avfall som må lagres under stor sikkerhet i 100 000 år, det er også en konstant risiko for radioaktive utslipp og nedsmeltinger. Samme hvor mye atomkraftindustrien prøver å innbille oss at atomkraft er sikkert, så er det bare risikoen vi kan være helt sikker på. Det er en risiko vi ikke trenger å utsette oss for.

Bergens energi skal komme fra fornybare kilder!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Å lage en vintersuppe er veldig enkelt: Skjær opp et lite utvalg rotgrønnsaker og kok dem i en gryte. Den viktigste ingrediensen er buljong, og i denne episoden brukes en gjærfri, økologisk buljong som kan anbefales på det sterkeste. God appetitt, skriver Kim og Henrik.

På Youtube-kanalen Vegetardag kan du hver mandag få ferske oppskrifter på sunn, dyrevennlig og miljøvennlig mat. Følg med for tips og inspirasjon!

Grønn Mandag er en variant av den globale kampanjen Meat Free Monday som frontes av Paul McCartney og Yoko Ono, og som blir støttet av Miljøpartiet De Grønne: Vil innføre en vegetardag i uken (VG Nett).

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Økologisk hvete med marihøne. Foto: Aalang. Creative Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 1.0 Generisk

FNs spesialrapportør for retten til mat, Olivier de Schutter, slår i en fersk rapport fast at matproduksjonen i fattige land kan dobles ved hjelp av økologiske metoder. Et hovedtiltak er å kutte ut kjemisk gjødsel og insektmidler, og det håper jeg kan bety slutten på det norske forsøket på å gjøre fattige afrikanske bønder avhengige av norsk kunstgjødsel. Fremtidens landbruk er giftfritt og sunt for mennesker, dyr og natur.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim støtter prosjektet African Green Revolution som vil åpne nye markeder for det delstatlige kjemikalieselkapet Yara. Det er neppe en god løsning sett med afrikanske øyne.

FN peker på at økende oljepris vil gjøre oljebasert industrielt landbruk dyrere og dyrere, mens økologisk landbruk vil gi økte avlinger, bedre miljø og mer selvstendighet for bøndene:

– Enkelt sagt blir det mer lønnsomt for fattige bønder å drive jordbruk. De må nemlig investere langt mindre for å anskaffe de materialene og maskinene de trenger til driften, sier Olivier de Schutter, som i rapporten dokumenterer at økologiske metoder har gitt 80 % større avlinger i 57 utviklingsland, med et afrikansk gjennomsnitt på 116 %.

Miljøpartiet De Grønne ser økologisk landbruk som fremtiden, og gleder oss over at stadig mer dokumentasjon viser at vi har rett. Her kan du selv lese den ferske FN-rapporten Agroecolgy and the Right to Food.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Foto: Natur og Ungdom (CC BY-ND 2.0)

Selv om jeg deltok i feiringen av regjeringen nei til konsekvensutredning av oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, er det ikke bare grunn til å glede seg. Regjeringen sparer Lofoten og Vesterålen i denne omgangen, men gir grønt lys for olje- og gassvirksomhet ved delelinjen i Barentshavet. Samtidig er Lofoten i praksis ferdig konsekvensutredet, og oljeboring kan komme allerede i 2013. Miljøbevegelsen har all grunn til å fortsette oljekampen!

Det store folkelige engasjementet mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja har båret noen frukter, og Miljøpartiet De Grønne feirer en midlertidig seier over oljelobbyen. Regjeringen har på ingen måte gått inn for varig vern, slik vi grønne ønsker, men en utsettelse er likevel et skritt i riktig retning. Nå må vi ikke glemme at selv om fiskeri og turisme er spart noen steder, merker ikke klimaet forskjell om oljen kommer fra andre områder som blir åpnet. I en pressemelding forklarer statsminister Jens Stoltenberg hva regjeringen har gått inn for:

- Det legges opp til kunnskapsinnhenting særlig i store deler av den nordøstlige delen av Norskehavet, konsekvensutredning i Barentshavet sør og tilrettelegging for petroleumsvirksomhet i åpnede områder. Olje- og energi departementet vil få i oppgave å gjennomføre kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i uåpnede deler av Nordland IV, V, VI, VII og Troms II, sier Stoltenberg.

Oljeanalytiker Hans Erik Ramm lurer på om SV har gått på limpinnen, mens fagforbundet Industri Energi tror boring utenfor Lofoten bare er utsatt med noen måneder. Kampen er ikke vunnet, men miljøsiden har fått en viktig delseier. Nå må vi ikke glemme resten av nordområdene, med nok av sårbar natur truet av oljeindustrien. Miljøpartiet De Grønne fortsetter å kjempe for en fornybar fremtid, og vil ikke åpne flere områder for olje- og gassaktivitet. Målet om et oljefritt Norge ligger fast.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Logoen til Estlands grønne parti

Mens den grønne bølgen fører til fremgang i land som Sverige, Tyskland og Frankrike, går det ikke like bra for alle grønne partier. Nylig kom et tilbakeslag i Estland, der det grønne partiet røk ut av parlamentet etter å ha gått tilbake fra 7,1 % i 2007 til 3,8 % i 2011 i et land der sperregrensen er på 5 % – men de estiske grønne lover å komme sterkere tilbake.

I 2007 suste Eestimaa Rohelised inn i det estiske parlamentet med seks mandater bare fire måneder etter at partiet var stiftet, med hovedsaker som beskyttelse av skoger, sjøer og andre ressurser, kamp mot klimaendringer, direkte demokrati og nyskapende økonomisk politikk (les presentasjon av partier her).

Ved valget 6. mars fikk dog partiet ikke nok oppslutning til å fortsette i parlamentet da bare 3,8 % stemte grønt denne gangen. Eestimaa Rohelised lover likevel å kjempe videre utenfor parlamentet, og jeg tviler på at det er siste gang vi hører fra det estiske grønne partiet.

Den grønne bølgen fortsetter – og i september får vi se hvor langt vi har kommet i Norge. Jeg tror det kan bli et grønt gjennombrudd!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Et Venus-speil med knyttneve ble symbol for kvinnemakt på 1970-tallet.

Norge har kommet langt på veien mot full likestilling mellom kjønnene, men i mål er vi ikke. Vold i nære relasjoner er fortsatt et utbredt problem der kvinner blir utsatt for den groveste volden, og kvinner tjener i gjennomsnitt 85 % av hva menn i gjennomsnitt tjener. Det trengs noen politiske grep, og det er fortsatt på sin plass med en egen kvinnedag.

Lønnsgapet har mest å gjøre med at langt flere kvinner enn menn arbeider innenfor helse og omsorg med relativt lave lønninger – i hvert fall i en norsk sammenheng. Å jobbe med pleietrengende mennesker er ikke høystatus i et samfunn der produktivitet og profitt er ledestjerner, men hvorfor er det ofte slik at jo lenger fra svake mennesker du jobber, jo høyere er lønnen? Miljøpartiet De Grønne går inn for reell lønnsutjevning til fordel for tradisjonelle kvinneyrker, inkludert like vilkår for turnusarbeid i helse- og sosialsektoren og skiftarbeid i industrien. Samtidig går vi inn for kjønnskvotering i yrker der ett kjønn er vesentlig underrepresentert, slik at om det er to like gode søkere til en jobb innenfor et mannsdominert yrke, så skal en kvinnelig søker bli favorisert.

Vold mot kvinner må også bli tatt på alvor, og krisesentre og overgrepsmottak må være åpne for både barn og voksne, og finnes i alle fylker. Kvinner som har vært involvert i prostitusjon må få hjelp med å etablere en ny tilværelse, og for voldsutøvere må det etableres tilbud av typen Alternativ til vold i alle fylker. Miljøpartiet De Grønne har i vårt prinsipprogram vedtatt at politiet og rettsvesenet må få de økonomiske ressurser som trengs for å takle voldskriminalitet og trafficking. Om nødvendig må riksadvokaten instruere politiet til å øke innsatsen på underprioriterte områder som f.eks. seksuelle overgrep, mens juryordningen i overgrepssaker må avvikles.

Norge ligger likevel godt an internasjonalt, og det er verdt å trekke frem at grønn politikk også innebærer at  selvstendiggjøring av kvinner skal være en målsetning i alt bistandsarbeid.

Da gjenstår det bare å gratulere landets og verdens kvinner med dagen i dag: God 8. mars!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dr. Rajendra Pachauri i FNs klimapanel anslår at å kutte ut kjøtt én dag i uken sparer klimaet for 170 kg i året. Ganget med Bergens 250 000 innbyggere, kan vi spare opptil 42 500 tonn CO2 i året ved å gjennomføre en kjøttfri ukedag i kommunen. Til sammenlikning kan elektrifisering av dieseljernbanene Nordlandsbanen, Rørosbanen, Raumabanen, Solørbanen, Meråkerbanen og Stavnebanen spare klimaet for i underkant av 15 000 tonn CO2 i året.

Prøv en kjøttfri mandag – og følg med på de grønne kokkenes videokanal med tips og inspirasjon!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende