av Sondre Båtstrand | februar 15, 2011  

Tette oppdrettsanlegg gir ren sjø

Landbrukstilsynets merking av diflubenzuron fra 2003

Landbrukstilsynets merking av diflubenzuron fra 2003

Oppdrettsnæringen har på ingen måte lyktes med å redusere problemet med lakselus, og én konsekvens av det er at det blir pøst stadig større mengder kjemikalier ut i sjøen: For andre år på rad pøser lakseoppdrettarane ut kjemikaliar for å få bukt med motstandsdyktig lakselus, skriver BT. Veterinærinstituttet er meget bekymret  fordi det i 2010 har vært en økning i bruken av lakselusmidler og det er observert økende grad av nedsatt følsomhet og resistens mot lakselusmidler. Løsningen ligger i tette anlegg som henter vann fra minst 20-30 meters dyp slik at lus ikke kommer inn i anleggene og heller ikke kommer ut til villaks og sjøørret.

Blant de mest kontroversielle kjemikaliene oppdretterne slipper ut, er diflubenzuron og teflubenzuron. Det er farlige plantegifter som blir tilsatt laksefôret for å drepe lusene som lever på laksen, men det er slett ikke bare lus som dør når giften blir spredd i økosystemet. Flubenzuroner er kitinhemmere, stoffer som ødelegger skalldannelse hos insekter og lakselus, men også krabber og krepsdyr utenfor anleggene. Noen tonn blir årlig brukt i landbruket, men da er giften merket med at den ikke kan brukes i nærheten av vann fordi den er meget giftig for vannlevende organismer (se bildet).

Oppdrett i åpne anlegg har en rekke negative konsekvenser for miljøet, og kjemikaliebruken er én av dem. Her er problemet økende, særlig for lusemidler:  Mens det på midten av 2000-tallet ble brukt i overkant av 100 kg årlig, har forbruket de siste årene økt til 5516 kg (2009) og 6454 (2010). Det er symptomer på en næring i uføre, og bør være et varsku for anvarlige politikere. For Miljøpartiet De Grønne er det åpenbart at kjemikaliebruken er uheldig, og at tette anlegg vil bøte på problemet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En oppdretter med erfaring fra fiskeoppdrett som gikk flerfoldige generasjoner tilbake i tid, hadde utviklet ny teknologi hvor mærene ble tatt på land, og hvor man hadde full kontroll med utslipp.

Ikke nok med det. Han hadde også utviklet en forbrenning av avfallet og ble dermed selvforsynt med energi.

Men da han forsøksvis lanserte teknologien for norske myndigheter, fikk han kald skulder og tommelen ned for sin teknologi. Han måtte isteden etablere sin nye bedrift i Irland, hvor han ble mottatt med åpne armer, etsablerings-støtte og gratis tomt. Og hvor han i parantes bemerket nå konkurrerer med norsk oppdrettsindustri på verdensmarkedet.

Jeg vet sannelig ikke om det er teknologien eller norske politikere det er noe galt med?!

Sondre: Jeg holder en knapp på det siste, nemlig politikere…

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Heilt klart ingen heldig situasjon dette med auka bruk. Noko av årsaka til auka bruk er hyppigere avlusninger og fellesavlusninger. Likevel så er det positivt å sjå at det har vore ein auke i bruk av Hydrogenperoksid, eit middel som ikkje har negativ effekt på miljøet. Flatsetsund Eng. sin lusespylar har også vist seg svært effektiv, så denne blir det spennande å følgje framover.
Salmar har bestillt 8 stykker, og skal bruke denne som primæravlusning, med leppefisk i tillegg. Fungerer dette, så er behovet for kjemikalier borte. Ein slik spyler koste 3 millioner.

Ein annan ting som er viktig å påpeike, er at mattryggleiken er god til tross for auka bruk av kjemikalier, noko som Mattilsynet og Nifes slår fast.

Sondre: Det hadde vært fint om næringen fikk redusert kjemikaliebruken kraftig, ja.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Ein annan intressant tilleggsinformasjon er at bruken av kitinhemmere er halvert frå 2009 til 2010, men at det er stoffet Salmosan som har auka i bruk. Mengden antibiotika gjekk ned til det nest laveste nivå sidan oppdrett ble en signifikant næring.

Sondre: Flott at antibiotika ikke lenger er et stort problem, og at bruken av teflubenzuron er nesten halvert fra 2009 til 2010, men det er fortsatt uforsvarlig store mengder teflubenzuron som blir brukt, og bruken av diflubenzuron har økt fra 1413 kg til 1839 kg.
Miljøvernforbundet har nettopp filmet oppdrettere i verneutstyr som pøser nervegift i sjøen. Ikke bra.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Argus37: NIRI har lenge søkt etter investorer i Norge til sitt prosjekt, utan å få dette.
At Irland med si arbeidsløyse og sine økonomiske problem omfavner dette er ikkje rart.
Det er viktig å hugse på at lukka anlegg har vore forsøkt fleire gonger i Norge, utan noko suksess, og det har endt med dundrande konkurs kvar gong. Og det er ikkje berre i Norge det har vore forsøkt. Nyleg gjekk eit lukka anlegg for torsk konkurs i Masfjorden…..

For å få konsesjon i Noreg, må ein ut med 8 millioner. Desse pengane må liggje på bordet den dagen ein får tilslag.Oppdrettsnæringa går som det griner, som du sikkert er kjend med, og selger du papiret i dag får du lett 50 millioner for dette.Då snakker ein kun om papiret!
For NIRI er dette papiret like mykje verd som for andre. Om Niri hadde fått konsesjon, hadde dei framleis ikkje hatt råd til å starte opp, avdi dei ikkje fekk investorer…..einaste løysing hadde då vorte å selgje, med gigantgevinst.Lett tjente penger.

Det som skulle vore gjort er å delt ut konsesjoner for dei som ønskte å starta lukka anlegg på sjø og land gratis, med klausul om at hvis prosjektet gjekk konkurs, så fall konsesjonen tilbake til staten automatisk. Om dette er lov veit ikkje eg. Uansett hadde det nok sikkert skapt problem for selskapet, avdi konsesjonen i utgangspunktet ikkje har nokon verdi, og som kjend, utan verdier så er det vanskelig å få lån…..

Slik det er idag, kan kven som helst rope ut sin ide om lukka anlegg, og klage sin nød for at dei ikkje får konsesjon frå staten. I tillegg hengjer deler av miljøbevegelsen seg ukritisk på hylekoret, utan å faktisk vite om kvailieten på prosjektet eller levedyktigheten er tilstades.

Sondre: Interessant forslag om gratis konsesjon for lukkede og landbaserte anlegg!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00