av Sondre Båtstrand | januar 11, 2011  

Dyrt med åpne oppdrettsanlegg

Oppdrett i åpne anlegg. Foto: Erik Christensen (CC BY-SA 3.0)

Oppdrett i åpne anlegg. Foto: Erik Christensen (CC BY-SA 3.0)

Det er mye fokus på de økologiske kostnadene ved åpne oppdrettsanlegg, men det er verdt å minne næringen om at åpne anlegg også har økonomiske kostnader. Miljøpartiet De Grønne har utarbeidet et faktaark der næringens utgifter knyttet til åpne anlegg blir anslått til å ligge på rundt sju milliarder kroner i året, så potensialet for innsparing i tette anlegg er stort.

En kanadisk rapport fra ifjor dokumenterte at overgang til tette anlegg er overkommelig både med hensyn til teknologi og økonomi. Her i Norge legger vi til grunn at det er usikkert hvor mye det vil koste oppdrettsnæringen å legge om til tette anlegg, men det er ingen tvil om at næringen samtidig vil kutte enorme tap:

Svinn: 3,0 mrd kr (basert på halvert svinn i tette anlegg)
Sykdommer: 2,1 mrd kr (blir i dag brukt på å bekjempe lus og PD)
Investeringer: 1,0 mrd kr (blir i dag brukt på åpne anlegg)
Fôrspill: 0,8 mrd kr (7 % av fôret går til spille)
Gjødsel: 0,1 mrd kr (næringen kan tjene penger på avfallet sitt)
= Totalt: 7,0 mrd kr (se alle utregninger og referanser her)

Tallene kan diskuteres, men hovedpoenget står fast: Åpne anlegg har store økonomiske baksider, og næringen kan investere i tette anlegg for å redusere tapene. Åpne anlegg gjør at fisken blir eksponert for sykdommer og parasitter, og øker dødeligheten dramatisk. Sammen med rømminger, fôrspill og andre kostnader direkte knyttet til åpne anlegg, blir tette anlegg en løsning som er nødvendig av både økonomiske og økologiske årsaker.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette var litt intressant å lese.
Føler likevel at det er på sin plass med eit par små korreksjoner.

1. Svinnet du viser til er ikkje fisk som blir borte i lause lufta. Her snakker ein om dødlighet frå smoltutsett til slakt, stemmer ikkje det Sondre?
Har du tatt høgde for at fisken også vil dø i eit tett anlegg? Årsaka til dødlighet kan være skavanker, i tillegg til sjukdom, skader forårsaka av ytre påverknad etc. Det såkalla svinnet har også av f.eks. NMF vorte stipulert til kring 20%, noko som er riv ruskande gale. Eit “normalt” svinn på eit anlegg råka av sjukdom kan ligge på rundt 5-6 %.
For fisk utan sjukdom vil svinnet være lågare.

2. Sjukdom vil framleis være eit tema i lukka anlegg. Det er ingenting som tyder på at skudom vil forsvinne. Sjukdom kan oppstå ved ulike faktorer, som t.d. stress eller behandling av fisken. Dette kan være sortering, reingjering o.l.
Vatn er ein også nødt å ta inn, så sjukdom kan også komme utanfrå. Renkner med at du er kjend med at også smoltanlegg lokalisert på land får sjukdom.

3. Det blir brukt mykje penger på anlegg idag, nettopp avdi ein ønskjer å få best mulig utstyr.
Lukka eininger i den storleiken som er naudsynt for å kunne avløyse dagens mærder vil koste langt meir enn dei innvesteringane ein gjer kring opne mærdsystem idag. Det kan me ihvertfall seie med sikkerhet!

4. Forspill vil ein også få i ei lukka eining.
Ja, ein vil kunne samle det opp, men ein får nok ikkje brukt det opp att.Fisken vil nok ikkje ete fòr som ligg på botnen av tanken, så her vil det framleis være eit tap knytta til utfòring.

5. Næringa kan tjene penger på gjødselet sitt, men er dette noko ein idag veit? Er det mangel på gjødsel på land? I verste fall kan ein risikere å berre måtte deponere det på land, istaden for at det kjem havet tilgode slik som idag.
Denne gjødsla høyrer vel meir heime i havet enn rundt ripsbuskene dine? Den innheldt ihvertfall stoff teke ifrå havet.Til og med Hardangerfjorden, som mange meiner er øydelagt av oppdrett, er ikkje overgjødsla!Dette har forskarane tilbakevist.
Har me eigentleg eit einaste eksempel på at overgjødsling frå oppdrett idag er eit problem??

6. Det er også viktig å ta med auka kostnader i forhold til drift av lukka eininger. Pr.idag treng ein ikkje energi i form av straum for å skape sirkulasjon, sidan dette er noko havet ordner, men i ei lukka eining må ein ta i bruk pumper til sirkulasjon. Dette er ein kostand MDG ikkje kan sjå vekk i frå.

Det høyres flott og fint ut, men når alt kjem til alt , så er eg redd virkeligheta blir ein annan enn kva du beskriv her.

Eg har også undersøkt litt rundt det lukka anlegget som er under bygging, og kven som skal ha det (Preline).
Utan å nemne for mykje, så trur eg mange av dykk vil bli skuffa, då intensjonen med det tydlegvis ikkje vil være å produsere slaktefisk, men å halde smolten lenger i eit lukka system før utsett til sjø.

Sondre: Takk for svar. Jeg prøver å gi noen utfyllende kommentarer med kilder;
1. Det er slett ikke NMF som har funnet på 20 % dødelighet: Totalt ble det satt ut 207 millioner smolt i 2007 generasjonen med et samlet svinn på 22 prosent, eller 46 millioner fisk, skriver kyst.no/Norsk Fiskeoppdrett.
2. Klart det vil være sykdom i tette anlegg, men lus vil bli dramatisk redusert, mens det blir færre smittekilder rundt fisken, og lettere å behandle fisken,
3. Det er klart at omlegging til tette anlegg vil koste, men samtidig vil næringen ikke behøve å investere så mye i åpne anlegg.
4. Noe tap vil det alltid være, men det vil være langt enklere å kontrollere, samt at overflødig fôr kan bli brukt som gjødsel.
5. Mangel på fosfor kan bli et stort problem, og da bør vi utnytte ressurser som lakseavføring. Om overgjødsling er et problem? Fra Lindesnes til den russiske grensen er fiskeoppdrett den største kilden til menneskeskapte utslipp av næringssalter. Utslippene har økt betydelig de siste årene, melder Klima- og forurensningsdirektoratet.
6. Det kreves ikke så enorme mengder energi å sirkulere vann, og for å få energiregnskapet i balanse kan jo næringen droppe flyfrakt av laks til Kina…
Det var i hvert fall noen svar!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Bra gjort, eneste de skjønner er penger.

Sondre: Takk, men vi får se. Foreløpig har Fiskeri- og havbruksnæringens landsforbund avvist regnestykket uten at de har gått i detalj.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Eg er redd reknestykket ditt blir litt for enkelt Sondre. Har du samanlikna kva ein mærd inkl.not koster, samanlikna med ei lukka eining?
Ein 160m inkl. not rommer ca.30 000m3 med vatn. Dette er ei einig.
Kva vil t.d. ei Preline eining i samme storleik koste? Dette blir då røyr, slamavskiller, filter, uvanlegg, sirkulasjonspumper, aggregat, evt.nødstraumsaggregat etc.
Så vidt meg bekjent så er “fullskala anlegget” som Preline no byggjer på 2000m3………
Dette blir kalla eit anlegg…….
Ser du forskjellen her??

Skal ein produsere fisk, så treng ein plass, altså kubikk. Det er strenge krav til fiskevelferd som skal oppfyllast. Det er liksom ikkje berre å finne ein brukt dritertank og fylle den med smolt.

Det vil nok bli ekstremt mykje dyrare med lukka eininger, om ein tek sikte på å erstatte dagens næring. Men, eg trur ikkje det er dette du er ute etter. Om ein kutter produksjonen i næringa med 90 %, så kan ein få ein biomasse som kan passe med dei lukka anlegga som er i marknaden.
Då begynner me kanskje å nærme oss ditt ønske.

Eg har arbeida på brønnbåter i snart 12 år.
Alle desse har lukka system, eller mulighet for dette ved behandling av fisk, og for å kunne gå lukka med sjuk fisk ombord, for å hindre smittespredning. Å føre fisk i ein lukka tank krever svært mykje. Det krever mykje sirkulasjon via pumper, og det krever mykje energi. I tillegg krever det lufting av vatnet eller bruk av skimmere. Det er også særs viktig med overvakning på oksygen og pH.
I eit Preline anlegg, som ligg så grunnt i vatnet, vil ein også være avhengig av å kontrollere temperaturen. Ja, ein kan få sjø opp frå djupet, men ein vil også få påverknad frå temperaturen rundt anlegget.

Når det gjeld utsleppa, så spør eg deg igjen.
Har me noko eksempel på at fjorder er øydelagt av overgjødsling? Ja, utsleppa er menneskeskapte, og fiskeoppdrett står for sin del, men er det eit problem?
Eg veit at mange oppdrettsmotstandere ønskjer å sjå på det som eit problem, men er det virkelig eit problem???

Kva meiner du eigentleg med at me skal eventuellt droppe flyfrakta til Kina.
Skal me berre droppe salg av laks til utlandet?
Skal me frakte den med jernbane, lastebil, hest og kjerre???

Pr.idag så bruker norsk oppdrettsfisk ca. 60 timer frå mærd og til Kina/Japan.
Dette er kresne marknader som tek imot mykje fisk. Mykje av denne fisken blir ete rå.
Du ser kanskje forholdet mellom fersk fisk og det å ete den rå??

Eg vil gje deg ei utfordring Sondre.
Ta heile reknestykket ditt på ny, men denne gong så snakk med næringa, snakk med Preline om potensielle kostnader på ei eining som tilsvarer ein 160m, snakk med fagfolk, etc.
Prøv å setje opp heile reknestykket med eit meir nøytralt syn.

Magnus: Det er ikke slik at næringa berre tenkjer penger, men skal ein drive noko i dette landet, så er det med overskot ein viktig ting.
Næringa er IKKJE subsidiert, men vil GARANTERT bli det om MDG får det som dei vil…..

Sondre: Jeg vil ikke legge skjul på at MDG ønsker å krympe oppdrettsnæringen til en bærekraftig størrelse. I dag er fôrforbuket et stort problem som rammer særlig sjøfuglers tilgang på mat.
Du spør om overgjødsling er et problem. Et annet problem er manglende oversikt over forurensningen, blant annet fordi oppdretterne selv rapporterer inn miljøtilstanden. Konsekvensen kan du se på dette innslaget fra TV2.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

At MDG ønskjer næringa bort skin igjennom, så eg set pris på di ærlighet kring det temaet.
Det er særs mange grupper som idag nyttiggjer seg av fiskemjøl og oljer, oppdrettsnæringa er ein av dei gruppene.
Likevel Sondre, så er det eit faktum at sjølv om næringa har vekse og vekse, så har ikkje næringas forbruk av mjøl og olje vekse i takt med næringa!

Kanskje ein skal redusere uttaket av industrifisk på verdsbasis, kanskje ein kan auke.
Det er eit spørsmål eg har stor lit til at ansvarlege fiserimyndigheter klarer å løyse.
Forvaltninga innan fiskeri er god, både i Noreg men også ellers i verda. Den er basert på erfaring og forskning, ikkje synsing.

Men sei det at me bør redusere.
Bør me ikkje då redusere forbruket av mjøl og olje i dei næringene som er minst effektive?
Innan matproduksjon så kjem både gris og storfe dårlegare ut enn laks. Forbruket av mjøl og oljer er større for kattematindustrien enn kva forbruk norsk oppdrettsnæring har…….
Slår me ihjel halve kattebestanden i verda, så har me ihverfall mat nok til sjøfuglen.

Når det gjelder myten om overgjødsling, så kan me ihvertfall slå den ihjel her og no!!
Overgjødsling har vorte eit populært begrep for mange miljøvernere, men det har vorte med begrepet. Forskarar tilbakeviser dette gong på gong på gong! Skal ein produsere god fisk, så MÅ lokalitetane være friske!!

Havforskninga la idag fram ein rapport om miljøpåverknaden frå oppdrett.
I området Rogaland til Finmark vurderes sannsynligheten for negative regionale verknader av utslepp av næringssalter og organisk materiale til å være låg.
Den pålagte overvakninga viser også i hovudsak ein god tilstand når det gjeld lokal organisk belastning. 2 av 300 undersøkte lokaliteter hadde ein uakseptabel tilstand!!!

Utfordringane for næringa ligg kring lus og rømming. Lusa blir no halden under kontroll, og all smolt som skal ut i havet til våren, vil få gode vilkår for dette, grunna fellesavlusninga.
Det samme vil fisken som vender tilbake til elvene få. Med det lusefokuset som no er, og det nyoppretta senteret i Bergen, har eg stor tru på at ein innan få år vil ha såpass mykje ny viten, at ein vil få bukt med resistent lus, samt meir effektive og miljøvennlege behandlingsmetoder.

Utfordringa kring rømming arbeides det også med.
Nytt utstyr blir kjøpt inn, og det blir kjøpt sterkare nøter. Her blir det også fortløpande utvikla tryggare konsept. Eit større oppdrettsselskap set i desse dager ut mærder og nøter i havet ved Grip (kristiansund) for å teste kva toleevne dette anlegget vil ha, i den naturen. Må tilføye at det ikkje blir satt ut fisk…
Ser ein på rømminga i 2010, så vil ein sjå at det faktisk ikkje er særleg mange selskap som har mista fisk. Desverre har nokre vore uheldige og mista fleire gonger. Totalt sett er det få mærder som har havarert. Vær klar over at det er oppdrettere i næringa som har vore med i fleire titalls år, og aldri mista fisk!!

Næringas utfordringer i forhold til begrepet om bærekraft ligg i å få kontroll på lusa, og redusere rømming til eit minimumsnivå.
Det er også her fokuset ligg!!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00