av Sondre Båtstrand | november 24, 2010  

2398 truete arter

Klippeblåvingen er kritisk truet. Foto: Olaf Leillinger. CC-BY-SA-2.0/DE

Klippeblåvingen er kritisk truet. Foto: Olaf Leillinger. CC-BY-SA-2.0/DE

I den oppdaterte Norsk rødliste for arter 2010 er 2398 arter oppført som truete. Selv om vi befinner oss i Naturmangfoldåret 2010 er det fint lite som blir gjort for å stoppe utryddingen av arter i Norge, men Miljøpartiet De Grønne vil ta grep: For oss er 15 % vern av hver naturtype et minstekrav, og kommuner og grunneiere må selvsagt få kompensasjon.

Som vi grønne poengterer i vårt programkapittel om biologisk mangfold, er det at arter oppstår og dør ut en naturlig prosess. Vår egen art er likevel nå så dominerende at vi utrydder andre arter i et tempo mange ganger det historisk normale, som heller kan sammenlignes med dramatiske hendelser tidligere i jordens historie. Naturen tåler godt at en art forsvinner, mens det samlede artsmangfoldet som regel gjør økosystemene mindre sårbare.

87 % av de 3682 truete og nær truete artene er knyttet til menneskelig aktivitet, og nær halvparten av disse artene holder til i skogen. Det er flest truete arter i artsgruppene biller (444 arter), sopp (418 arter), sommerfugler (340 arter), karplanter (220 arter) og lav (216 arter). De fleste truede artene er netopp arter som vi ikke merker før de er borte. Slike arter er helst truet på grunn av at leveområdene deres forsvinner, og nøkkelen til artsvern er derfor områdevern, både som ordinære verneområder og via helhetlig forvaltning av alle naturområder. Samfunnet må ta kostnaden ved å verne langt større og flere typer areal enn i dag, og kommuner og grunneiere må kompenseres så det monner. I bunn må det ligge konkrete nasjonale mål med tidsfrister og sektorvise planer.

For å stoppe utryddingen av arter, vil Miljøpartiet De Grønne arbeide for:

  1. En økning i vernet av skog, våtmark, havbunn og andre artsrike biotoper i tråd med vitenskapelige anbefalinger. 15 % vern av hver naturtype er et minstekrav.
  2. En solid naturmangfoldslov som også omfatter sjøbunnen.
  3. Avvikling av de minst selektive fiskemetodene, som f.eks. havtråling; en vesentlig reduksjon i omfanget av fiskeoppdrett ned til et reelt bærekraftig nivå.
  4. En reform av rovviltpolitikken der samlede utgifter til forebygging og erstatning av rovdyrskader gis som faste beløp til kommuner og/eller grunneiere som «huser» rovdyr. Støtten blir kun avhengig av rovdyrantall og -type, ikke omfanget av husdyrtap, og kan brukes til forebygging eller endret produksjon ut fra lokale valg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Comments are closed.

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00