Foto av yeimaya. Creative Commons-lisens: Navngivelse – Ikkekommersiell – Del på samme vilkår, 2.0 Generisk
De siste ti årene har vært harde for norske rovdyr: Siden 2000 er 1677 store rovdyr registrert drept i Norge. Man må helt tilbake til 1890-årene for å finne et tiår med større dødstall for rovdyr, melder Natur & miljø. Det er ganske trist at trenden fortsetter i Naturmangfoldåret. Skal vi verne om det biologiske mangfoldet og den norske naturen, er det helt elementært å innse at mennesker ikke er de eneste rovdyrene i naturen: Det må være plass til levedyktige bestander av ulv, bjørn, gaupe og jerv.
Av de 1677 utrydningstruede rovdyrene er 86 % tatt livet av i lovlig jakt, og det kan være grunn til at det skjuler seg mørketall i ulovlig jakt. Realiteten er i hvert fall at rovdyrene er utsatt, og at norske politikere ikke tar ansvar.
Ulvebestanden er kritisk truet, men takket være noe innvandring fra øst og noen valpekull, er det nå drøyt 30 ulver i Norge. Det fortsatt lave tallet må sees i sammenheng med at det er drept hele 62 ulver i Norge de siste ti årene. Miljøpartiet De Grønne kaller denne politikken faunakriminalitet med myndighetenes velsignelse. Ulvejakten må opphøre, og andre rovdyr må også i mye større grad få være i fred.
Vi grønne mener rovdyrene setter vernedilemmaet på spissen: Matproduksjon kontra artsvern, lokaldemokrati kontra fellesinteresser i naturarven. Bedre tiltak for sameksistens mellom husdyr og rovdyr trengs – vi kan ikke leve med dagens situasjon, enten husdyrene blir tatt av rovdyr eller møter andre skjebner i utmark. Erstatning i etterkant er ikke holdbart, verken med hensyn til bønder, husdyr eller rovdyr. Miljøpartiet De Grønne ønsker derfor en reform av rovviltpolitikken der samlede utgifter til forebygging og erstatning av rovdyrskader gis som faste beløp til kommuner og/eller grunneiere som «huser» rovdyr. Støtten blir kun avhengig av rovdyrantall og -type, ikke omfanget av husdyrtap, og kan brukes til forebygging eller endret produksjon ut fra lokale valg.
Les mer om vår politikk for biologisk mangfold i kapittelet Stopp utryddingen.
