23 år etter Tsjernobyl-ulykken, har husdyr fra Luster i Sogn til Hattfjeldal i Nordland fortsatt radioaktivitet i kroppen, skriver BT. Det er en viktig påminnelse om hvor farlig det er å satse på atomkraft.
Natt til 26. april 1986 gikk det galt i atomkraftverket i Tsjernobyl, og verden må fortsatt leve med ettervirkningene av ulykken. Vær og vind førte radioaktivt avfall over 40 % av Europa, og i Norge ble særlig Buskerud, Oppland, Trøndelag og Nordland rammet. Hvor mange som døde i og etter Tsjernobyl-ulykken er vanskelig å fastslå. The Other Report on Chernobyl anslår et tall mellom 30 000 og 60 000 døde av kreft, mens en Greenpeace-rapport antyder at antallet dødsofre kan være så høyt som 100 000. Poenget er uansett: Atomkraft innebærer enorm risiko. og går først noe galt, blir det virkelig ille.
Et annet argument er avfallet: Atomreaktorer produserer radioaktivt avfall som vil stråle i 100 000 år. Det er et utrolig langt tidsrom som ingen av oss kan overskue. Så det grunnleggende etiske dilemma er: Kan vi forsvare å etterlate strålende, helseskadelig materiale til fremtidige generasjoner? Hvilke garantier har vi for at våre etterkommere har den nødvendige infrastrukturen for å sikre forsvarlig lagring?
Miljøpartiet De Grønne ønsker satsing på energisparing og fornybar energi, og mener atomkraft er en farlig avsporing av debatten. De Grønne ønsker at Norge skal arbeide aktivt for en internasjonal avvikling av atomkraften, mens Statkraft og StatoilHydro må trekke seg ut av atomindustrien.
av 26 lesere
