av Sondre Båtstrand | juni 11, 2009  

Positiv bruk av oljefondet

Tor Økland Barstad har skrevet bok om hvordan oljefondet kan brukes til beste for verden, og har laget bloggen Oljefondet til bistand. Tanken er interessant. Miljøpartiet De Grønne vil gjøre oljefondet til et fremtidsfond, for bruk på investeringer innen energi, infrastruktur og grønt næringsliv i Norge, til internasjonal forskning innen klima- og miljøvennlig teknologi og økonomi, og til nødhjelp og utvikling i u-land.

Den ferske WWF-rapporten «Investing in Global Warming: Sovereign Wealth Fund in China» slår fast at Statens pensjonsfond i 2008 investerte 118 ganger mer i kinesisk kull- og oljeindustri enn i fornybar energi: 1,7 milliarder kroner til fossil energi, og 15 millioner kroner til solenergi. Også i India går 94 % av energiinvesteringene til fossil energi. Det er på tide å bruke oljefondet mer konstruktivt!

Miljøpartiet De Grønne ser det norske «oljefondet» som dypt problematisk på minst tre nivåer: Fondet er basert på klimaskadelig produksjon, fondet investeres i menneske- og miljøfiendtlig næringsliv og fondet setter opp spekulasjon i markedet som en løsning på fremtidige utfordringer. Vi mener fondet bør brukes på grønn teknologi, grønne arbeidsplasser, på utviklingstiltak, miljøtiltak og helsearbeid, og at det bør underlegges langt strengere etiske regler enn i dag. Det er ikke helt det samme som den nyslåtte forfatter Tor Økland Barstad foreslår, men kanskje det nærmeste du kommer i dagens politiske landskap. Til Dagbladet sier han at han vil “jobbe videre med politikk, men problemet blir å finne et parti som tar verden fattige på alvor. Hvis noen av dagens politiske partier bestemmer seg for å at oljefondet (eller i det minste halvparten eller en tredjedel) burde gå til bistand melder jeg meg nok inn der“. Hmmm, hva med å melde seg inn her? Vi har riktignok ikke tallfestet hvor mye av oljefondet som skal brukes på hva, men det kommer.

Jeg synes det er flott at han har skrevet boken, og nå er mitt eksemplar bestilt. Jeg gleder meg til å lese den.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

det er nok folk på jorda, bruk heller hele formuen på å redde dyra og naturen, folka i den 3 verden burde tvangskastreres etter sitt første barn.

Sondre svarer: Jeg er enig i at befolkningsveksten med fordel kan bremses, men forslaget om tvangskastrering synes jeg er horribelt. Befolkningsvekten bremser med økt utdanningsnivå, så jeg vil heller støtte utdanning enn kastrering…

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Note fra partisektretæren anno 2003: Det året oppsøkte jeg Arne Næss for å få ham med på et medieutspill om å gi store deler av oljefondet til bistand. Utspillet ble aldri noe av, siden Næss etter min vurdering ikke var i en tilstand som gjorde det forsvarlig å involvere ham i et offentlig presseutspill. Men forslaget var altså klarert i styrende organer i Miljøpartiet De Grønne.

Sondre svarer: Takk for noten, Morten. Positiv bruk av oljefondet er god, grønn politikk.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

MDG hadde denne kronikken i Bergens Tidende i 2005:

Ein humanistisk tryggingspolitikk

FOR MILJØPARTIET DEI GRØNE har alle menneske rett til fridom frå liding. Nasjonalstaten er for oss berre ei administrativ eining i ei større verd der fråvær frå liding skal vere ein lik rett for alle.
Publisert: 02. sep. 2005, 06:00
Oppdatert: 02. sep. 2005, 06:00

Styringa av Noreg skal skje i samsvar med det. Jorda er eit avgrensa økologisk system, «som har nok til alles behov, men ikke til alles begjær», jamfør Gandhi på bokmål. Difor argumenterer MDG for internasjonal solidaritet og økologisk berekraftig produksjon og forbruk. Det siste er ein føresetnad for det fyrste. Fridom frå svolt og sjukdom og tvang er viktigare enn fridom til overforbruk og nasjonal isolering. Betra fysisk og mental livskvalitet for alle er viktigare enn auka materiell levestandard for norske, målt etter norsk middelklassestandard år 2005.
Særleg dei siste 5 åra er det blitt tydeleg at solidaritetsaspektet må utvidast med tryggingsperspektivet. Norsk debatt har gått mellom «altruistane» som vil gje 1 %, og «egoistane» som ikkje vil gje noko av nasjonalinntekta til dei elendige andre. Korleis livsvilkåra til dei andre verkar inn på samfunnet vårt har aldri vore tema i samfunnsdebatten. At livsvilkåra for milliardar av menneske har vore liding, vonløyse og desperasjon er ikkje noko nytt. Men nytt er det at grunna turisme, multinasjonale selskap og media blir det utagerande forbruket til oss rike synt fram for dei fattige. Det fører til to reaksjonar, begge like farlege sett frå ein tryggingssynsvinkel. Anten fører det til sinne, vald og terror mot dei som har, men ikkje vil dele, eller så prøver dei å kopiere eit samfunnsideal som ber i seg sitt eige samanbrot.
I DEN VERDA HAR DET NORSKE petroleumsfondet blitt ein av dei største globale aksjeinvestorane. Olja blir i stor grad investert i våpen som drep dei sinte, eller varer og energi som aukar det unødvendige materielle forbruket. Målet er einsidig å auke den materielle velstanden for nordmenn, som allereie er langt utanfor det økologisk berekraftige nivået. MDG meiner at dette ikkje berre er egoistisk, men også trongsynt og ikkje i samsvar med våre djupare interesser.
Oljefondet treng me ikkje slik Stortinget har tenkt seg. Og om me skulle, er det ikkje sikkert at verdiane er der. Fondet skal i ein økonomisk normal situasjon vera eit trygdefond. Debatten om «trygdereforma» har synt at om vi vil, kan pensjonane alternativt sikrast ved ei låg skattlegging av den «normale», framtidige realinntektsstigninga. Den unormale situasjonen, der store delar av oljefondet skal hentast til Noreg som pensjonar, er vel høgst sannsynleg ei krise i den internasjonale marknadsøkonomien. Å tru at børsverdien skal halda seg høg når dei globale marknadene er i krise, er rein illusjon. Kort sagt, pengane er fordampa når landet treng dei.
Slik er stoda der MDG vil ta i bruk den norske oljeformuen på ein ny måte: som eit verkemiddel for å utvikla ein ny, ikkjevaldeleg og humanistisk freds- og tryggingspolitikk. Fyrste steg; finansiere storsatsing på sivil freds- og tryggingsforsking ved universiteta, slik at Stortinget får fagleg kunnskap bak vedtaka.
I Noreg hastar det med å investere i infrastruktur for ombygging av Noreg til eit økologisk berekraftig samfunn. Ei av dei største oppgåvene vil til dømes vere bygging av høgfartsjernbane mellom dei største byane for å fjerne grunnlaget for flytrafikken. Naudsynte tiltak er mange, men forslaga er ikkje føremålet med dette stykket. For brorparten av oljefondet må investerast i utlandet fordi det vil gje størst tryggingseffekt.
DEI SAMEINTE NASJONANE har vedteke, men tvilar allereie på evna til å gjennomføre sitt eige vedtak, at talet på verdas absolutt fattige skal halverast innan år 2015 (tusenårsmålet). Det tyder i praksis at det er vedteke at meir enn ein halv milliard menneske framleis skal svelte og leve i yttarste elende. Dette er uakseptabelt passive mål, som vil oppretthalde tryggingsrisikoen.
Noreg disponerer kapital som tyder forskjell! Me veit at mykje av problema skuldast dårleg styresett. Pengar er då ikkje løysinga. Difor vil me starta ein ny politisk dialog med andre teknologisk feilutvikla land som USA og EU, og land som enno kan velja rett start, som Kina og India, for å få frigjort energi, råvarer og avfallsdeponikapasitet til dei som treng auka forbruk. Regionale tryggingsorganisasjonar skal få nye oppgåver. Organisasjonen for Tryggleik og Samarbeid i Europa har alt ei lita, tradisjonell miljøavdeling som må få nytt mandat. Gjennom denne organisasjonen blir også Russland trekt med.
For fattige land vil vi gjennom dei Sameinte Nasjonane og regionale forum som Den afrikanske union invitere til samarbeid om kombinasjonen av godt styresett og økologisk berekraftig teknologiutvikling. Det er her det meste av oljefondet vil bli sett inn.
FOLKESTYRTE LAND MÅ FÅ forskings- og pengestøtte til å utvikla avanserte administrasjonar. Parallelt må det investerast i infrastruktur. I fattige land bur stadig fleire i storbyar. Pengar må investerast i reint vatn, fungerande kloakkanlegg og levelege bustader. Kollektive transportsystem med minst mogeleg forureining må på hjul og skjener. Mat er ein menneskerett som alle har rett til å få viss dei ikkje kan skaffe seg det ved eige arbeid. Den menneskeretten frå 1966 er det på tide å oppfylle! Då vert folkehelsa god.
Når livet vert oppfatta som meiningsfullt, kjem motivasjon og lærelyst. Skulesektoren må rustast opp. Folk skal ha arbeid og leveveg, her kjem forskingsinnsatsen til nytte for å skapa økologisk berekraftig produksjon og tenesteyting. Folk på landsbygda må få dei same livsgodene. Primærnæringane må få støtte til omlegging til økologisk berekraftig drift og dei rike marknadene må vere opne for sal av varer.
Store ord, men Noreg kan velje mellom visjon og småtenkt, mellom stor gjerning eller stor bil. Oljefondet er allereie enormt stort og med stigande råoljepris veks det med utruleg fart. Urealistisk, seier makta som rår. Som dei sa då den norske underklassa sa farvel til nauda for 100 år sidan. Det umogelege kan gjerast om att viss du vil.
Frode Strønen, Miljøpartiet Dei Grøne i Hordaland

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Takk for hyggelig post.

Jeg er uenig med De Grønne på en del punkter, men det gjelder forsovet alle partier. Det jeg liker veldig godt med De Grønne (og dette kan ikke sies om et eneste annet politisk parti i Norge) er at det er et uselvisk parti som ikke har som hovedsak å gjøre ting lettest mulig for de 4,7 millionene menneskene som bor i Norge. Og at derfor vil bruke oljefondet til det beste for menneskeheten, såklart.

At oljefondet burde brukes til det beste menneskeheten er den absolutt viktigste meningen dere har (resten av politikken deres, eller politikken til et hvilket som helst annet parti for den saks skyld, til sammen, kan tross alt bare utrette en brøkdel så mye positivt for verden som å bruke oljefondet på bistand og andre formål som er viktig for menneskeheten). Bare antall menneskeliv som kan reddes ved å gi oljefondet til bistand (vi kan utrette langt mer enn bare å redde menneskeliv) tilsvarer Norges befolkning mange ganger. Det hadde vært veldig bra om dere prioriterte denne meningen deretter, og gjorde den til hovedsaken deres.

Jeg håper du leser boken, og ta gjerne kontakt hvis dere trenger foredrag eller noe ;)

Selv tenker jeg å være partipolitisk uavhengig en stund. Problemet med å bli med i De Grønne er jo at dere er et veldig lite parti, og at jeg derfor tenker at jeg foreløbig kan utrette mest ved å jobbe på egenhånd. Da kan jeg også være uavhengig, og slipper å måtte forsvare en politikk jeg ikke alltid er enig i.

Jeg synes ditt engasjement i De Grønne er prisverdig, og har fulgt med på denne bloggen lenge. Du skriver godt, og underbygger alle dine meningene dine veldig godt. Det hadde vært triverlig å se De Grønne bli et parti av stortingsstørrelse. Dere får ha lykke til! Selv blir jeg nok ikke medlem med det første. Hva jeg finner på i fremtiden vet jeg ikke helt.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

* forsovet = forsåvidt :P

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Tor!

Takk for hyggelig kommentar! Jeg har ikke mottatt boken i posten ennå, men ser som nevnt frem til å lese den.

Oljefondet som fremtidsfond skal jeg prøve å løfte frem i valgkampen. Det er en viktig sak.

De Grønne er i kraftig vekst for tiden. Du utretter allerede ting som uavhengig, så bare stå på videre!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

[...] blogg: Verden skal reddes igjen Daffydus: 19 år og min helt Grønn i Bergen, Sondre Båtstrand: Positiv bruk av oljefondet Brumlefanten: – Gi bort oljefondet! Rachel spetakkel: Barstads umulige oppgave Me, myself & I: [...]

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00